Hva ville klimakrisen vært uten 1. verdenskrig?

Kanskje ville den første klimakonferansen ikke ha funnet sted i Rio i 1992, men i Stockholm i 1932. Kanskje ville klimaendringene allerede i dag i stor grad vært et løst problem.

Transistorer

Uunnværlig, fra den lille transistoren som finnes i milliarder av eksemplarer i IC-er, til transistorer i kraftelektronikk der megawatt kobles om. Uunnværlig i omformere og DC-DC-omformere. Det første patentet på dette ble tatt i 1925, men det var ennå ikke mulig å produsere det på det tidspunktet. Et av de mest avgjørende våpnene under andre verdenskrig var avstandssikringen. Det var en ekstrem teknisk utfordring å utvikle en rørbasert krets som kunne tåle akselerasjon i et kanonløp. Avstandssikringen gjorde det mulig for USA å beskytte sine skip mye bedre mot angrep fra japanske bombefly. På den europeiske krigsskueplassen ble den første sikringen brukt i "Ardenneroffensiven", på tysk side kjent som "Battle of the Bulge". Dette hadde vært mye enklere med transistorer. Hvis det hadde vært mulig å bruke transistorer til dette i 1943, ville USA ha gjort alt de kunne for å utvikle denne kretsen med transistorer i stedet for rør. Tidspunktet for utbyggingen ville derfor ikke ha vært annerledes.

Batterier for elektrisk mobilitet og energilagring

Datidens batteriteknologi var så dårlig at elbilen tapte for svært primitive forbrenningsmotorer. La oss ta en titt på motoren i en Ford T sammenlignet med moderne motorteknologi. Det er en enorm forskjell i ytelse og effektivitet. Den moderne elbilens triumf begynte i 2013 med Tesla S. 600 kg batteri med 85 kWh. La oss tenke oss dette med et 600 kg tungt blybatteri. Det hadde en kapasitet på rundt 24 kWh. Men blybatterier liker ikke to ting i det hele tatt: dyp utladning og høye strømmer. Å trekke 48 kW ville ha vært et alvorlig batterimisbruk. Utlading til under 50 % ville også ha vært det. Jeg har selv testet en elsparkesykkel med blybatterier i 17 300 km fra 2006 til 2009. I løpet av disse 17 300 km ødela jeg 3 blybatterier fra en rekkevidde på 60 km til mindre enn 20 km. Av egen erfaring kan jeg derfor forstå at utilstrekkelig batteriteknologi var årsaken til elbilens fall på den tiden. De første elbilene med litiumbatterier ble ikke testet før etter 1990. Kanskje kunne dette vært oppnådd ett eller to tiår tidligere, sammen med en mye raskere produksjonsøkning.

Solcelleanlegg

Det første solcelleanlegget hadde en virkningsgrad på 6 % i 1954. Frem til da ville utviklingen sannsynligvis ha vært den samme. Det ville bare ha blitt investert mye mer i forskning og produksjon. Den globale produksjonen på 400 GW i 2023 ville dermed ha blitt oppnådd to tiår tidligere.

Vindkraftverk

Utviklingen av B 29-bombeflyet var like kostbar som utviklingen av atombomben. I en annen verden kunne alt dette utviklingsarbeidet vært investert i utviklingen av vindturbiner. Vindmøller, termiske solfangere og varmeisolasjon ville vært grunnlaget for CO2-reduksjon de første tre tiårene etter den første klimakonferansen i 1932. Deretter ble det supplert med solceller og overgang til elbiler.

Omtrent 20 år foran oss når det gjelder å begrense klimakrisen

Uten første verdenskrig ville verden ha ligget 20 år foran i arbeidet med å begrense klimakrisen. Bare 20 år, fordi avgjørende teknologi først var mulig fra midten av 1900-tallet. Jeg håper det ikke var disse 20 årene som avgjorde alt.